LIONBIRD

Kan ikke oppsummere de siste dagen med annet enn at de har vært best, så nå er jeg trist og glad på samme tid.








Hva gjorde du i helgen?

Jeg lar bildene snakke for seg selv, jeg ble forsåvidt veldig fornøyd med resultatet. Men skal inrømme det er uvant og se ned på de dyprosa endene sine. Gir en gledelsesfølelse. Jeg har fått sjokkerende blikk i dag, folk har stirret og folk har vært entusiastiske. Når sant skal sier, er det min kropp og mitt hår, og jeg gjør absolutt hva jeg vil med det. Men det er så utrolig hyggelig når folk er posetive og i dag fikk jeg høre at det var en som assosierte meg med fyrverkeri, det er den fineste kommentaren jeg noen sinne har fått! "Du er som et fyrverkeri!"
.



Hva synes du?
Kunne du tenkt deg å dip-dye håret ditt, eller er det helt uaktuelt?

Jeg er fullstendig fraværende fra andre nettsamfunner enn facebook for tiden. Hadde jeg ikke hatt de to grunnene jeg har til å være på facebook, hadde jeg blitt stengt ute. Men jeg liker bloggen, og det er ikke vits for meg og blogge for å blogge, så er det sagt! Men i dag var jeg rett og slett skikkelig daredevil og kjøpte hårfarge til å dip-dye håret mitt. Nå har jeg gjort det, og jeg er ganske fornøyd, super fornøyd! Jeg skal poste masse bilder til helgen, fordi jeg kjenner litt lykke når jeg ser ned på de dyp-rosa tuppene mine. Det er ikke permanent men hårfarge som går ut etter x antall vask, det husker jeg ikke akkurat nå. Men det beste er at jeg har jo massemasse igjen! Det har vært en superdag med sol og varme, og jeg har nytt det så godt som jeg kan!




Hva syns du om dip-dyed hår?
Har du nytt finværet de siste dagene?

Tentamener er noe alle ungdommer sitter og venter på hele året? Den tilfredsstillende følelsen av å jobbe for harde livet, og spenningen av å vente på finaleresultatet. Nå skriver jeg en håndfull av rent tullprat. Det er langt i fra spennende og tilfredstillende, og jeg sitter hvertfall og håper på at jeg faller i dvale gjennom det hele. Desverre er det ingen som hører mine bønner, jeg er derfor nødt til å jobbe for harde livet, og grøsse ved tanken av finaleresultatet. I år kjenner jeg at jeg ikke gjør noen av delene, kroppen gir fullstendig etter og jeg har ikke kontroll over den.




Føler du noenganger at du ikke har kontroll over kroppen din, og at den bare stopper?

Hvordan skal man sjonglere tiden egentlig? Enkelte ganger er det for mye tid, og enkelte ganger er det for lite tid. Nå er det for lite, alt for lite. Det er så mye jeg skal gjøre og så mye jeg må gjøre. Mye jeg skulle ha sagt og mye jeg skulle ha gjort. Hvorfor er det sånn at tiden aldri strekker helt til? Det er 1440 minutter per dag, 10080 minutter i uka, 40320 minutter i måneden og 524160 minutter i året. Dette er røft sett, og en skulle tro at med flere tusner av minutter i året, skulle det vært nok. De sier at livet kan forandres i løpet av noen sekunder, minutter og timer. Ettersom at ting kan skje såppas fort, hvorfor er det aldri nok? Jeg lurer på om det er mulig å få mer, eller mindre?


Føler du noen gang at du ikke får nok tid eller at du har for mye tid?

Hvis jeg hadde vært en person som hadde skrevet om livet mitt med de minste detaljer, så hadde jeg gjort det nå, men det er jeg ikke. Helgen min har vært super-fantastisk. Kan nesten få meg til å si at den var best, og det var den. Kjøpte også denne skjønnheten i helgen, den er rett og slett perfekt.






Hva synes du om fargen?
Hva har du gjort i helgen?

Jeg tok meg en skikkeig pause i ferien fra bloggen, og store deler av internett og det gjør jo en ungdomssjel litt godt. Men jeg har jo savnet bloggen og å blogge, så jeg slutter jo ikke for godt. Jeg har hatt en utrolig fin ferie i Trøndelag, må si det var godt å komme seg fra storbyen. Men storbyen er meg, det er livet mitt, kommer alltid til å forbli en storby-jente.








Hadde du en fin ferie? Hva gjorde du?

Det er godt med vår kjenner jeg. Jeg kan nå komme meg litt ut av de svarte klærne og gå med farger igjen. Jeg vet ikke hvorfor, men hodet mitt er ikke motivert når det gjelder farger på vinteren. Hvertfall ikke lyse farger, og ettersom at 4/5 av kleesskapet mitt mest sannsynligvis består av farger og sommerklær, er det lite gunstig for meg på vinteren, for å si det sånn. Men nå er tiden her, og tidligere enn noen gang så lenge jeg har hatt beina på jorda. Jeg kunne på lørdag gå i skjørt uten strømpebukse for første gang. Det var en herlig følelse, og kanskje jeg kaster den etterhvert i løpet av dagen.





Har du tatt fram vårklærne enda?

Nå er det fire dager til bursdagen, hvis vi teller fra søndag da. Noe som gjelder ettersom den siste banen går rundt nå-tiden. Denne dagen har jeg selvsagt feiret på forskudd med en rolig kveld med jentene. Som vanlig tok jeg ikke bilder. Men jeg fikk denne forferdelige fine lighteren av verdens herligste. Er allerede glad i den.  
 



Var den ikke fin?
Har du noen gang fått en skikkelig fin gave som du i grunn ikke har ønsket deg, men med en gang får du den spesielle og gode følelsen inni deg?

Jeg kan ikke huske sist gang jeg gikk med bukser, sikkert ikke på flere måneder. Vent, jeg gikk med bukser i en time for to uker siden fordi jeg skulle på butikken. Men tok deg av så fort jeg kom hjem. Så i dag tenkte jeg at et par ballerina og jeans var tingen i det fine været. Og jeg må si at det å gå med bukser var veldig befriende, en ny opplevelse. Ikke ny akkurat, fordi jeg har jo gått med bukser før. Men det var veldig spesielt for meg.






Har du opplevd noe "nytt" i dag?